Norske skatteregler: Fritaksmetoden

Fritaksmetoden er metoden som brukes for beskatning av aksjeutbytte eller aksjegevinst når aksjeselskap eier aksjer i andre selskap.

Når aksjeselskap eier aksjer i andre selskap.

Aksjonærer som er selskaper skattlegges etter fritaksmetoden: Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og en del andre selskaper og sammenslutninger er etter sktl. § 2-38 i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte. Dessuten er de fritatt for all gevinst ved realisasjon av aksjer og noen andre verdipapirer. Tap ved realisasjon av aksjer og andeler er på den annen side som utgangspunkt ikke fradragsberettiget.

Sktl. § 2-38 har nærmere regler om hvilke selskaper og sammenslutninger som omfattes (subjektsiden) og om hvilke inntekter og tap som er omfattet (objektsiden). Disse reglene omtales som fritaksmetoden. Hovedregelen er at om selskapet du har investert i via ditt AS er (reelt) hjemmehørende innenfor EØS, faller investeringen innenfor fritaksmetoden.

Hensikten – skattereformen av 2006

Hensikten med modellen er å forebygge kjedebeskatning av selskapsoverskudd. Modellen er et ledd i skattereformen av 2006. Den ble innført med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004 og for tap og gevinster som realiseres fra og med 26. mars 2004.

Ved skattereformen av 2006 ble det innført utbytteskatt på aksjeinntekter for personlige aksjonærer, aksjonærmodellen. Dersom aksjonærmodellen hadde blitt gjort gjeldende også for selskapsaksjonærer, ville aksjeinntekter ha blitt beskattet flere ganger i eierkjeden med norske selskaper. Slik kjedebeskatning kan gi negative incentiver til omorganisering og i tillegg svekke kapitalmobiliteten i næringslivet. For å unngå kjedebeskatning ble selskapsaksjonærer derfor fritatt for skatt på aksjeinntekter. Aksjeinntekter kommer dermed kun til beskatning når de tas ut av selskapssektoren som gevinster eller utbytte til personlige aksjonærer.

Som følge av endringer ved statsbudsjettet for 2009, er det besluttet at 3 % av de skattefrie inntektene til selskapsaksjonæren likevel skal beskattes som alminnelig inntekt. Det betyr at selskaper i 2022 betaler 0,66 prosent skatt av utbytteinntekt fra andre aksjeselskap. Gevinst ved salg (salgspris større enn kjøpspris) fortsatt er helt skattefritt.

Fritaksmetoden er nært knyttet til andre begrep innenfor norske skatteregler: Skjermingsfradrag, Aksjonærmodellen, Foretaksmodellen. Her er lenker til disse begrepene, som har hver sin egen artikkel i vår blogg.

Kanskje kan vil du lese mer om å opprette ditt eget Holdingselskap. Du kan kanskje unngå personlig beskatning ved å komme inn under Fritaksmetoden. Les mer om Holdingselskap på vår nettside om temaet eller i vår bloggartikkel om det.

Kilder: Skatteetaten, Lovdata, Wikipedia, Fiken

Skrevet av:

Del denne artikkelen:

Facebook
Twitter
LinkedIn

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Vi kan hjelpe deg med alt innen regnskap, rådgivning, forretningsførsel og standard regnskapstjenester.
Send oss en melding, så kommer vi raskt tilbake til deg med et kostnadsfritt og uforpliktende løsningsforslag.