Foretaksmodellen er en modell som brukes for beskatning av selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak (ENK). Den skal skjerme den næringsdrivendes beskatning av eierinntekt.
Rent praktisk utøves Foretaksmodellen gjennom utfylling av skatteskjemaet «Personinntekt fra enkeltpersonforetak» (RF-1224). Der får man god veiledning (RF-1225). Nedenfor gjør vi likevel forsøk på å gi deg forståelse for bakgrunnen.
Når selvstendig næringsdrivende driver et ENK
Skatt er ikke en del av regnskapet i selskapet til et ENK, slik for eksempel merverdiavgiften og næringsoppgaven er det. Skatten er et resultat av regnskapet. Overskuddet i enkeltpersonforetaket blir lønnen den næringsdrivende må skatte av – på samme måte som i en hvilken som helst annen jobb. Enkeltpersonforetaket er altså en del av den selvstendig næringsdrivendes privatøkonomi.
I foretaksmodellen skal enkeltpersonforetakets resultat skattlegges som personinntekt (uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten eller ikke). Foretaksmodellen betyr altså at overskuddet fra foretaket ditt legges til annen eventuell inntekt du har. Du betaler skatt med utgangspunkt i summen av disse inntektene.
Hensikten
Hensikten med foretaksmodellen er å skjerme den selvstendig næringsdrivendes såkalt risikofrie avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt.
For samtidig som du jobber i selskapet ditt, er du også eier. Du har investert en kapital i selskapet, og kanskje også i andre selskaper. Denne investeringen framkommer ikke i et ENK på samme måte som aksjeposter i et AS. Det gjør heller ikke inntekt/avkastning på denne investerte kapitalen. Slik eierinntekt for den selvstendig næringsdrivende ønsker myndighetene at beskattes via et ENK tilsvarende som annen kapitalinntekt. Og de vil altså skjerme den selvstendig næringsdrivendes såkalte risikofrie avkastning.
Foretaksmodellen gir derfor en rekke fradrag (og tillegg) – inkludert et såkalt skjermingsfradrag – for å unngå for høy beskatning av eierinntekter som den selvstendig næringsdrivende måtte ha.
Modellen ble innført fra og med 2006 og var et ledd i skattereformen av 2006. Foretaks-modellen erstattet delingsmodellen for enkeltpersonforetak fra 1992.
Slik beregnes personinntekten
For å komme frem til personinntekten etter foretaksmodellen tar man utgangspunkt i virksomhetens nettoinntekt. Den er fastsatt etter reglene for alminnelig inntekt før fradrag for fremførbart underskudd.
I denne nettoinntekten gjøres en del korrigeringer: Faktiske kapitalinntekter, skjerming og gjeldsfradrag trekkes fra, mens utvalgte kapitalutgifter legges til – grovt beskrevet slik:
- Alminnelig inntekt i virksomhet: Skatteloven kapittel 12 slår fast at alminnelig inntekt skal være utgangspunktet ved beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak. Private gjeldsrenter skal ikke ha redusert den alminnelige inntekten som ligger til grunn for personinntekten.
- Minus visse kapitalinntekter: Avkastning og gevinst på finansobjekter (slik som aksjer) skal trekkes ut fra grunnlaget. Dette gjelder derimot ikke avkastning eller gevinst på andre gjenstander, slik som fast eiendom, driftsmidler osv.
- Minus skjerming: Det skal videre trekkes ut et skjermingsfradrag for avkastning / gevinst av gjenstander knyttet til virksomheten og som ikke er trukket ut av grunnlaget. Skjermingsfradraget bestemmes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente. Nærmere bestemmelser om hvilke gjenstander som konkret kan regnes med i skjermingsgrunnlaget er gitt i skatteloven: betydelige og varige driftsmidler, varer, kundefordringer, ervervet forretningsverdi (goodwill) og ervervede immaterielle rettigheter samt ikke-fradragsførte forsknings- og utviklingskostnader. Gjenstandene må ha «virket i virksomheten».
- Minus gjeld: I tillegg skal virksomhetens gjeld (og som det er gitt fradrag for gjeldsrenter for ved at de ikke er plusset på i grunnlaget) trekkes fra i grunnlaget.
- Pluss visse kapitalutgifter: Personinntekt er i utgangspunktet en bruttoinntekt. Alminnelig inntekt er derimot netto. Derfor skal det gjøres et tillegg i alminnelig inntekt med en del kapitalutgifter som er trukket fra ved beregningen av alminnelig inntekt, men som ikke er fradragsberettiget i personinntekt. Det gjelder først og fremst kapitalkostnader og -tap, men ikke for tap på kundefordringer og gjeldsrenter til banker og andre finansinstitusjoner eller tap på fast eiendom.
Korrigert for eventuell framførbar negativ personinntekt fra tidligere år, framkommer nå den beregnede personinntekten. Den detaljerte beregningen gjøres via skatteskjemaet «Personinntekt fra enkeltpersonforetak» (RF-1224). Den metodiske oppbyggingen der avviker fra fremstillingen ovenfor. Ved utfyllingen av skjemaet vises det derfor til rettledningen (RF-1225).
Skatteetaten beskriver Foretaksmodellen utførlig på sine nettsider, for den som vil dykke enda dypere i detaljene rundt dette.
Sett av penger til skatten!
Som ordinær ansatt i en bedrift trekkes det skatt av lønnen den ansatte får, før den blir utbetalt på bankkontoen. Slik er det ikke når selvstendig næringsdrivende har eget foretak: De får betaling av faktura uten at det er trukket skatt.
Som eier av et enkeltpersonforetak må man derfor sette av penger til skatt på egen hånd, på hvert salg løpende gjennom året. Det gjelder forresten også merverdiavgiften – som du også må sette til side. Skatten betales normalt ved forskuddsskatt i fire terminer. Alternativet er en solid baksmell i skatteoppgjøret! MVA betales i 6 terminer gjennom året eller én gang årlig i mars året etter, avhengig av omsetningens størrelse.
Foretaksmodellen er nært knyttet til andre begrep innenfor norske skatteregler: Skjermingsfradrag, Aksjonærmodellen, Fritaksmetoden. Her er lenker til disse begrepene, som har hver sin egen artikkel i vår blogg.
Kilder: Skatteetaten