Aksjonærmodellen er en metode for beskatning av aksjeinntekter (utbytte og gevinst ved aksjesalg) som tilfaller personlige aksjonærer (fysiske personer) som er skattemessig bosatt i Norge eller EØS-land. Selskapsaksjonærer omfattes ikke av aksjonærmodellen. Se i stedet artikkel om «Fritaksmetoden».
Når personer eier aksjer
Aksjonærmodellen innebærer at en personlig aksjonærs aksjeinntekter som er innenfor et skjermingsfradrag er fritatt fra skatteplikt. Utbytte og gevinster over dette skjermingsfradraget er skattepliktig som alminnelig inntekt.
Skjermingsfradraget skal tilsvare den risikofrie alternative avkastningen ved å investere i obligasjoner. Dette betyr at kun ekstraavkastningen ved å investere i aksjer blir skattlagt som eierinntekt. Aksjonærmodellen sikrer dermed at investeringer i aksjer i stor grad likestilles med plassering i sikre verdipapirer. Modellen var et ledd i skattereformen av 2006 og ble innført med virkning fra og med 1. januar 2006.
Hensikten
Formålet med aksjonærmodellen er å redusere forskjellen i beskatning av kapital og arbeid ved å beskatte aksjeinntekter, utover et visst nivå, som alminnelig inntekt.
Beskrivelse av aksjonærmodellen
Grunnlaget for å beregne skjermingsfradraget (skjermingsgrunnlaget) settes i utgangspunktet til aksjens kostpris (dvs. det en betalte for aksjen). Skjermingsfradraget beregnes som skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsrenten skal reflektere renten etter skatt på en sikker investering. Renten fastsettes derfor på bakgrunn av gjennomsnittlig rente for statskasseveksler med 3 måneders løpetid, justert for skatt, med et tillegg på 0,5 prosentenheter (fra 2017). Renten for skatteåret fastsettes av Skatteetaten i januar i påfølgende år.
Dersom inntektene fra aksjen er lavere enn skjermingsfradraget, kan en legge til ubenyttet skjermingsfradrag til skjermingsgrunnlaget for neste år. Dette vil følgelig øke skjermingsfradraget for senere år. I praksis betyr dette at ubenyttet skjermingsfradrag framføres med rente. Ubenyttet skjermingsfradrag følger den enkelte aksje og kan ikke trekkes fra inntekter fra andre aksjer.
Av praktiske hensyn er det eieren av aksjen den 31.12. som får skjermingsfradraget beregnet for det året. Ved salg av aksjen får den som selger trekke fra tidligere ubenyttet skjermingsfradrag fra eventuell gevinst. Ved tap trekkes hele tapet fra i alminnelig inntekt. Den nye eieren får beregnet nytt skjermingsfradrag tilsvarende den nye kostprisen multiplisert med skjermingsrenten.
Kilder: Skatteetaten, Wikipedia, Fiken.
Aksjonærmodellen er nært knyttet til andre begrep innenfor norske skatteregler: Skjermingsfradrag, Fritaksmetoden, Foretaksmodellen. Her er lenker til disse begrepene, som har hver sin egen artikkel i vår blogg. Kanskje kan du også ha interesse av å lese mer om å opprette ditt eget Holdingselskap for nettopp å unngå personlig beskatning ved å komme inn under Fritaksmetoden. Les mer om Holdingselskap på vår nettside om temaet eller i vår bloggartikkel om det.
