Innlåsingseffekt på kapital innebærer at skattereglene (negativt) bidrar til at skattyteren ikke gjennomfører en transaksjon som kanskje ellers ville ha vært gjennomført. Tanken er at hvis skattebelastningen i samfunnet blir for høy, så reduseres viljen og evnen til reinvesteringer.
Begrepet dukker gjerne opp i sammenheng med beskatning av selskapsaksjonærer – aksjeselskap som eier aksjer i andre selskap. Fra et samfunnsperspektiv skal skattemodellen med skattefritak for selskapsaksjonærer («Fritaksmetoden») stimulere til at investorer/aksjonærer investerer pengene sine heller enn å gjøre uttak til privat forbruk. Dette vil også kunne bidra til flere arbeidsplasser, økonomisk aktivitet og vekst i norsk næringsliv. Det er mer gunstig for samfunnsøkonomien.
Kilder: UiO, Skatteetaten, Altinn, Skattebetalerforeningen, Wikipedia
Begrepet Innlåsingseffekt er nært knyttet til andre begrep innenfor norske skatteregler: Skjermingsfradrag, Fritaksmetoden, Foretaksmodellen, Aksjonærmodellen, Armlengdeprinsippet, Aksjonæravtaler, A- og B-aksjer, Tingsinnskudd, Trekantfusjon, Konsernbidrag. Her er lenker til disse begrepene, som har hver sin egen artikkel i vår blogg.
Kanskje kan du også ha interesse av å lese mer om å opprette ditt eget Holdingselskap for nettopp å unngå personlig beskatning ved å komme inn under Fritaksmetoden. Les mer om Holdingselskap på vår nettside om temaet eller i vår bloggartikkel om det.
