Konsernbidrag er en vederlagsfri overføring fra et konsernselskap til et annet. Konsernbidrag kan gis i alle retninger innenfor konsernet – sidelengs, oppover eller nedover.
Skatteloven åpner for en skattemessig samordning mellom konsernselskaper hjemmehørende i Norge. Dette kan skje ved at et selskap innen konsernet, som beskattes for overskudd, kan overføre dette til et annet selskap innen konsernet som går med underskudd. På denne måten kan konsernets totale skattebelastning reduseres. Utbytte kan til sammenlikning bare utdeles «oppover» i konsernet.
Konsernbidragsreglene gjelder mellom norske aksjeselskaper. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge, selv om morselskapet er utenlandsk.
Morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene i datterselskapet. Det er videre et vilkår for fradragsrett at konsernbidraget ligger innenfor selskapets «frie egenkapital», jf. aksjeloven/ allmennaksjeloven § 8-5, jf. § 8-1.
Skjema RF-1206 er et pliktig vedlegg til skattemeldingen for selskaper som har mottatt eller avgitt konsernbidrag i inntektsåret.
Kilder: KPMG, DiB, Skatteetaten.
Konserbidrag er nært knyttet til andre begrep innenfor norske skatteregler: Skjermingsfradrag, Fritaksmetoden, Foretaksmodellen, Aksjonærmodellen, Innlåsingseffekt, Aksjonæravtaler, A– og B-aksjer, Tingsinnskudd, Trekantfusjon, Armlengdeprinsippet. Her er lenker til disse begrepene, som har hver sin egen artikkel i vår blogg.
Kanskje kan du også ha interesse av å lese mer om å opprette ditt eget Holdingselskap for nettopp å unngå personlig beskatning ved å komme inn under Fritaksmetoden. Les mer om Holdingselskap på vår nettside om temaet eller i vår bloggartikkel om det.
