Kan ny regjering etter valget i 2021 innføre arveavgift igjen?

Du er kanskje en av dem som vurderer et generasjonsskifte i bedriften fordi du har hørt at arveavgiften kan komme tilbake med en eventuell ny regjering? Det er høyst usikkert når og i hvilken form en arveavgift eventuelt kommer tilbake. Men det som er sikkert, er at det neppe blir gunstigere med generasjonsskifter enn slik det er akkurat nå. Endring i arveavgiftsreglene er sannsynligvis mulig tidligst fra 2022, noe som kan gjøre 2021 til året å planlegge. SMB Accounting opplever at enkelte kunder nå vurderer dette og ber oss om råd. I denne artikkelen ser vi derfor på hva du må tenke gjennom før du gir barna forskudd på arv.

Prat om generasjonsskifte nå!

Vi i SMB Accounting anbefaler sterkt at du involverer en jurist i prosessen med arveskiftet og alle spørsmål rundt det. Nedenfor belyser vi likevel nærmere noen av de mer selskapsrettslige sidene ved et generasjonsskifte for bedriften, noe vi også kan være om behjelpelig med dersom det skulle være aktuelt for deg.

Her er noen viktige stikkord og sjekkpunkter om du vurderer et generasjonsskifte i familiebedriften:

Hva vil barna?

Ønsker noen av barna å overta virksomheten, eller skal virksomheten selges?
I siste tilfelle kan barna overta aksjene nå. Men uansett: eierskiftet må ha tilstrekkelig realitet. Skiftet må være reelt, både for deg som giver og for mottakeren mens du lever, for at arven/gaven skal betraktes som fullbyrdet. Se nærmere om realitetsbegrepet nedenfor.

Skal barna arve virksomheten sammen, eller skal en overta virksomheten alene?
Dersom ett av barna dine peker seg ut til å overta familiebedriften, bør du tenke gjennom hvordan dette skal skje og hvordan øvrige barn kan kompenseres.
Overføring av virksomheten bør ses i sammenheng med overføring av verdier du eier utover virksomheten. Hvordan skal disse verdiene fordeles mellom barna?

Optimal eierstruktur?

Har du en optimal eierstruktur i selskapet som fungerer også i forbindelse med et generasjonsskifte, eller er det behov for omorganiseringer eller å optimalisere selskapsstrukturer for å forberede generasjonsskiftet? Se nærmere om dette nedenfor.

Holdingselskap?

Skal du gi aksjer til barna personlig eller til barnas holdingselskaper?
I et holdingselskap kan skattebelastningen utsettes og gi frie midler til nye investeringer. Se mer om dette nedenfor.

Aksjonæravtale?

Hva bør reguleres i aksjonæravtaler?
Skal du skal overføre bedriften til barna i fellesskap, blir aksjonæravtalen svært viktig. Her reguleres blant annet regler om aksjeklasser, kontroll, utbytte- og stemmerett. Se nærmere om aksjeklasser etc. nedenfor.

Dokumentasjon er viktig

Har du dokumentert det du ønsker å gjøre med arvefordelingen? Har du testament, ektepakt og/eller aksjonæravtaler som regulerer generasjonsskifte fra før?
Du bør tenke igjennom behovet for sameieravtaler, bruksrettsavtaler o.l., for eksempel for gjenlevende ektefelle eller søsken. Har du særkullsbarn som må hensyntas i en slik sammenheng?

Nå eller over tid?

Skal du overføre alt på en gang eller skal du overføre over tid?
Hvilke verdier ønsker du å overføre til barna mens du selv lever, og hvilke verdier ønsker du skal overføres først når du dør? Skal du betinge deg en pensjon for fremtiden i forbindelse med overføringen? Hva vil du gjøre med verdiene du ønsker å overføre etter at du er gått bort?

Beslagsforbud?

Er det behov for å vurdere beslagsforbud for vern mot barnas kreditorer?

Realitetsbegrepet

Realitet er avgjørende: For at en arvegave skal anses som fullbyrdet før giveren går bort, har det ut fra tidligere arveavgiftsregler vært avgjørende at det er realitet i overføringen. Det vil si at for eksempel aksjer reelt skal anses overført til barna for å unngå beskatning. Med realitet mener man i dette tilfellet at disposisjonen må ha hatt en rettslig virkning for giveren mens han fremdeles var i live. Reelle økonomiske og organisatoriske rettigheter må være overført. Skattemyndighetene har uttalt tidligere at mottakeren må ha rett til avkastning på aksjene for at overføringen skal anses å ha en realitet. Det er konkrete vurderinger som må foretas;

  • størrelsen på utbyttet vil være et moment,
  • hyppigheten av utdelinger,
  • om utbyttet dekker mer enn formues- og utbytteskatt,
  • om det er begrensninger for barna i å selge eller pantsette aksjene i en viss tidsperiode, mv.

Gaven må ha realitet ut over det helt symbolske.

Dersom man etter en samlet vurdering kommer frem til at overføringen av virksomheten ikke var ment å få realitet for giveren før vedkommende hadde gått bort, vil resultatet bli at disposisjonen anses som en dødsdisposisjon. Dersom det kommer nye arveavgiftsregler etter 2021, kan vi risikere at et eierskifte i bedriften må være fullbyrdet før nye avgiftsregler trer i kraft, for at eierskiftet ikke i ettertid rammes av nye avgiftsregler.

Selskapsstruktur

Omdanning av selskapsform kan være et lurt grep før et generasjonsskifte. Eier du en virksomhet privat gjennom et enkeltpersonforetak men ønsker å legge den inn i et aksjeselskap før du foretar generasjonsskiftet, er det muligheter for å overføre virksomheten skattefritt til et aksjeselskap gjennom reglene for skattefri omdanning. Deretter kan du enkelt gi aksjene til barna.

Driver aksjeselskapet du eier forskjellige virksomhetsområder i ett selskap, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å skille ut de ulike virksomhetene i egne selskaper gjennom reglene for skattefri fisjon før du overfører aksjene til barna. Dette kan spesielt være lurt å tenke på dersom ulike barn skal overta ulike deler av virksomheten i selskapet.


Holdingselskap

Eier du ditt eget aksjeselskap privat og ønsker å overføre aksjene til barna, kan det være hensiktsmessig å opprette en holding-struktur for barna før de overtar aksjene. Dette vil kunne gi dem større fleksibilitet med hensyn til ulik disponering av fremtidig avkastning og åpner for at fremtidige utbytter og gevinster vil kunne mottas tilnærmet skattefritt av holdingselskapet. Så lenge avkastningen blir stående i holdingselskapet, er den også frie midler som kan benyttes til nye investeringer. Deretter vil det være opp til det enkelte barn å ta utbytte ut til seg personlig og da betale skatt av dette utbyttet.

Vær oppmerksom på hvem som gir fra seg aksjene – indirekte gaver kan gi skatt! Hvis du selv eier aksjer i familiebedriften via et eget eid holdingselskap, må du være oppmerksom på at ditt ønske om å gi aksjer i familiebedriften innebærer en overføring av aksjene fra holdingselskapet ditt, ikke fra deg. Det kan utløse skatt på selskapets hånd etter uttaksreglene, og utbytte på din hånd. For å unngå dette bør du derfor vurdere å overføre aksjer i holdingselskapet ditt i stedet, eventuelt skille ut en aksjepost ved hjelp av fisjonsreglene før du overfører til barna.

Aksjer, aksjeklasser og skatteposisjoner

Er barna relativt unge, kan det tenkes at du ikke ønsker å overføre alle aksjene på en gang, men sitte på kontrollen en stund. I så fall vil du kunne løse dette ved å opprette aksjeklasser i selskapet, for eksempel A- og B-aksjer med ulik stemmerett og utbytterett. I et slikt tilfelle anbefaler vi en aksjonæravtale som klart regulerer eierforholdet i selskapet. Og vær oppmerksom på realitetspoenget!

Vær også oppmerksom på at dersom du overfører aksjeposter til unge barn under utdanning, der aksjene har høye formuesverdier, vil det kunne medføre at barna får for høy formue til at de kan motta stipend fra Lånekassen.

Før du overfører aksjer bør det avklares hvilke skatteposisjoner som knytter seg til de enkelte aksjene du eier, herunder hvilke inngangsverdier aksjene har, evt. om den er negativ på noen av aksjene. Dessuten hvilken skattemessig innbetalt kapital som knytter seg til de enkelte aksjene. Gir du aksjene til barnas holdingselskap, bør du vurdere å ta ut denne skatteposisjonen først, da den ellers blir borte. Sjekk om opplysningene som fremkommer av beholdningsoppgaven din er korrekte. Du bør kontrollere både inngangsverdiene som fremgår, skatteposisjoner og eventuell gammel RISK knyttet til aksjene.

Dokumentér hva som er bestemt

Vær nøye med at du formaliserer gaver som gis til barna ved gavebrev. Dette legitimerer disposisjonene, og det vil være klart for barna også mange år senere hva som ble overført, fra/til hvem og på hvilke betingelser. Det er etter vårt syn en god idé å få samtlige barn til å signere på gavebrevet at de er kjent med dette, i tillegg til giver og gavemottakeren selv.

Husk også at dersom aksjeoverføringen skal avkortes i senere arv, slik at samlet arv blir fordelt likt mellom barna dine, må dette klart fremgå av gavebrevet. Det samme gjelder for særeieklausuler, som må fremgå av gavebrevet og av testamentet. Dette bør videre harmoniseres med et testament der fordeling av øvrige verdier fremgår, og med eventuell aksjonæravtale som inngås.

Det bør også fremgå av gavebrevet om du ønsker at gaven, evt. avkastningen på gaven, skal være barnas særeie eller ikke. Er barna umyndige bør du vurdere forholdet til vergemål i forbindelse med gaven. Har du barn med privatøkonomiske utfordringer bør du vurdere å knytte et tinglyst beslagsforbud til gaven. Dette hindrer at kreditorer kan ta beslag i verdiene/eiendelene for å dekke evt. gjeld, dersom et barn skulle komme i økonomiske vanskeligheter. Alle disse forholdene er forbundet med en del formaliteter som du bør sette deg inn i slik at gavebrevet gjenspeiler dine ønsker i forbindelse med overføringen.

Dersom dere har påbegynt eller gjennomført et generasjonsskifte allerede, kan det være grunn til å ta en kikk på historikken nå, for å vurdere om det skal gjøres ytterligere grep eller tiltak for å sikre at det som er gjort står seg ved en eventuell gjeninnføring av arveavgiften.

Helt generelt: Arveloven setter rammer

Vær til slutt oppmerksom på at ny arvelov trådde i kraft fra 1. januar 2021. Arveloven legger flere begrensninger på hvilke disposisjoner du kan foreta, uavhengig av om arveavgift innføres eller ikke. Pliktdelsreglene er en slik begrensning. Pliktdelen er i den nye arveloven besluttet utvidet fra en million kroner til 15 G, det vil si ca.1,5 millioner kroner per livsarving. Tidligere har verdien av eiendelene måttet ligge innenfor den frie tredjedelen for at du kan disponere over dem i et testament, men nå kan du selv bestemme dette uten å bli begrenset. Den nye loven åpner også for at du i mye større grad enn før kan bestemme hvilke eiendeler som skal overføres til hvem.

Ta en prat?

Om du føler at det å vurdere et eierskifte i bedriften nå er aktuelt for deg, men stadig er usikker på hvordan du skal gå frem, så ta gjerne kontakt med oss.


Kilder til denne artikkelen: BDO, Jusstorget, Arveloven

Skrevet av:

Del denne artikkelen:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Vi kan hjelpe deg med alt innen regnskap, rådgivning, forretningsførsel og standard regnskapstjenester.
Send oss en melding, så kommer vi raskt tilbake til deg med et kostnadsfritt og uforpliktende løsningsforslag.