A- og B-aksjer er vanlige navn på aksjer i ulike aksjeklasser i et aksjeselskap, der klassene har ulike rettigheter.
Unntak fra likhetsprinsippet
Utgangspunktet i aksjeloven er likhetsprinsippet: Alle aksjer i et selskap skal gi lik rett til utbytte, stemmerett, omsetningsmuligheter og liknende.
Aksjeloven §4-1 gir imidlertid et unntak fra dette. Den gir selskaper muligheter for å etablere ulike aksjeklasser ved i vedtektene å gjøre unntak fra lovens hovedregel om at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Vedtektene endres gjennom vedtak i generalforsamlingen i selskapet.
Dersom selskapet definerer at ulike aksjer skal gi forskjellige rettigheter, vil selskapet ha forskjellige aksjeklasser. En aksjeklasse er dermed et sett av aksjer som gir spesifikke rettigheter i forhold til en annen aksjeklasse i et selskap.
Hvorfor ulike aksjeklasser?
Den vanligste grunnen til at selskaper har flere enn én aksjeklasse er at man ønsker å skille mellom de som startet/driver selskapet og de som kommer inn senere som investor.
Aksjeklasser er ofte også et nyttig verktøy for de som ønsker å beholde styring i selskapet selv om barna kommer inn på eiersiden.
Ulike rettigheter – ulike aksjepriser
Forskjellige aksjeklasser har hatt ulike navn opp gjennom tidene. I dag bruker man typisk utrykket A-aksjer om aksjene med fulle rettigheter og B-aksjer om aksjene som har begrensede rettigheter. Men det finnes ingen fast regel for hvilke rettigheter som tilhører A- eller B-aksjene. Selskaper kan ha så mange aksjeklasser de vil, med akkurat de rettighetene de ønsker.
A- og B-aksjer handles gjerne til forskjellige priser fordi de gir eieren rett på ulike ting i selskapet. Som oftest gir A-klassen flere stemmerettigheter enn de andre klassene. B-klassen er som regel de «vanlige aksjene» der man får rett til en del av resultatet til selskapet.
I familieselskaper velger ofte senior å beholde full stemmerett og en forsterket utbytterett (A-aksjer), mens barnas aksjer gjerne er uten stemmerett og med noe begrenset utbytterett (B-aksjer).
Skjevdeling av utbytte ved beslutning på generalforsamlingen
Så lenge det ikke er arveavgift i Norge, kan skjevdeling av utbytte være et fleksibelt alternativ til ulike faste aksjeklasser i selskapet. Slik skjevdeling kan vedtas årlig i generalforsamlingen. Tidligere ble skjevdeling sett på som gaveoverføring, og mottakeren ble dermed ilagt arveavgift. Denne regelen kan komme tilbake hvis arveavgiften gjeninnføres. Da bør bedriften ha opprettet aksjeklasser med forhåndsbestemt rett til utbytte.
Om du vurderer opprettelse av ulike aksjeklasser, bidrar vi gjerne både i vurderingen og i det operative arbeidet. Bare ta kontakt!
Kilder: Investicon, Danske Bank, Altinn, Skatteeetaten, Lovdata
Aksjeklasser er nært knyttet til andre begrep innenfor norske skatteregler: Skjermingsfradrag, Fritaksmetoden, Foretaksmodellen, Aksjonærmodellen, Armlengdeprinsippet, Aksjonæravtaler, Innlåsingseffekt, Tingsinnskudd, Trekantfusjon, Konsernbidrag. Her er lenker til disse begrepene, som har hver sin egen artikkel i vår blogg.
Kanskje kan du også ha interesse av å lese mer om å opprette ditt eget Holdingselskap for nettopp å unngå personlig beskatning ved å komme inn under Fritaksmetoden. Les mer om Holdingselskap på vår nettside om temaet eller i vår bloggartikkel om det.
